Den offisielle Ut på tur dagen til DNT var søndag 02.02.2020, ja den er offisiell altså 🙂 En god grunn til å komme seg ut litt, spesielt for oss som har ekstrajobb som sofavakter 🙂 Da har du sikkert allerede lagt sammen to og to, konkludert med at tur er ikke det jeg gjør mest av. Og det har du helt rett i. Men med 5 barn og 6 barnebarn byr det seg jo en mulighet en gang i mellom med en tur i skogen for eksempel.
Og dattra hadde fått med seg at det var den offiselle tur dagen, og skulle ut med barna i skogen. En liten telefon på ettermiddagen dagen før med spørsmål om ikke Mimmi og Bessa kunne bli med på tur fra barnebarna ga meg akkurat nok dårlig samvittighet når det gjelder sofavaktjobben at kona og jeg ble med på tur. Det har blitt litt sånn etterhvert som man blir eldre, måten å komme seg ut på er når noen av ungene ringer og inviterer på tur.
I flott vær bar det ut i skogen med de minste barnebarna, greit det for da går vi ikke så langt 😉 Vi fant oss et sted med gapahuk og bålplass som barnehagen til kona benytter seg av når de er på tur. Her er det som sakt lagt til rette for å grille pølser rundt et bål, det er laget lekemuligheter for barna. Ganske fint egentlig.
Da kommer jeg egentlig til poenget mitt. Hvor i samfunnets utvikling ble bruk av skogen som lekeplass nesten borte for mellomstore unger. Før dataalderen kom var det lek ute, og gjerne i en skog hvor vi som unger kunne gjemme oss unna litt som var det store. Vi hadde nesten ikke tid til å komme oss hjem fra skolen fort nok for å komme oss ut for å leke sammen med alle de andre barna i området. De som var så heldige å ha sykkel kom raskest hjem fra skolen, de som måtte gå hjem fra skolen kom litt senere. Ja for vi måtte gå eller sykle til å fra skolen, det var ingen som ble kjørt frem og tilbake på skolen som i dag.
Vi hadde liksom en stående avtale hjemme hos oss om at vi kunne leke litt ute før middagen var klar, for så å gjøre lekser etter middagen. En av utfordringene foreldre hadde var å få ropt inn ungene til middag, ja de måtte rope, for mobiltelefon var ikke oppfunnet enda. Unger var rett og slett mer aktive før, både med å selv komme seg til og fra skolen, lek på skolen, lek etter skolen, og ikke minst idrett på løkka der man bodde.
Etterhvert som data og mobiltelefon har blitt utviklet og sammen med internett har tatt mer og mer plass i samfunnet har dette tatt en stor bit av den type aktivitet barn hadde tidligere. Det har nesten blitt sånn nå at om du ber et barn å gå ut å leke får du fort spørsmål tilbake om hvem de skal leke med. Det er jo ikke så mange barn ute å leker lenger, de har sine venner via nettet, på data og mobiltelefoner. Er denne utviklingen bra? Liker vi den? Har vi noen valg? Dessverre er det nok sånn at de unge har sin måte å leve ut barndommen og ungdomstiden på, og vi hadde vår.
Derfor syntes jeg DNT gjør en flott innsats med å forsøke å få oss alle ut i skog og mark på tur, som feks når de har den offisielle turdagen.
Nå sitter jeg her i sofaen igjen da og tenker på hvor koselig dagen har vært med unger som leker i skogen og koser seg med grillig av pølser og marsmellows. Greit å få de ut å leke nå, før data og mobiltelefoner tar dem 😉
God tur 🙂
Svein Erik